Taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergingsplikt.
Taushetsplikt handler om å beskytte konfidensiell informasjon som en profesjonell får tilgang til gjennom sitt arbeid. Dette gjelder særlig innen helsevesenet, juridiske tjenester og sosialt arbeid.
Helsepersonell har en **lovpålagt taushetsplikt** som hindrer dem i å dele opplysninger om pasienters helse eller personlige forhold med uvedkommende. Dette sikrer pasientens integritet og tillit til helsetjenesten. Taushetsplikten gjelder også etter at helsepersonellet har sluttet i jobben.
Det finnes unntak fra taushetsplikten, for eksempel når det er fare for liv og helse, eller ved mistanke om alvorlige lovbrudd.
Avvergingsplikten er en lovpålagt plikt som gjelder for alle, uavhengig av taushetsplikt. Den innebærer at man må forsøke å forhindre alvorlige straffbare handlinger, som drap, voldtekt, mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn.
Plikten utløses når man vet eller har rimelig grunn til å tro at en slik handling vil skje. Man kan avverge ved å varsle politiet, barnevernet eller på annen måte forsøke å forhindre handlingen. Hvis det er akutt fare for liv og helse, skal man umiddelbart ringe 112.
Unnlatelse av å avverge kan føre til bøter eller fengsel inntil ett år. Dette viser hvor alvorlig samfunnet ser på plikten til å handle i slike situasjoner.
Opplysningsplikt og avvergingsplikt er to forskjellige juridiske plikter, selv om de begge kan innebære å videreformidle informasjon til myndighetene.
Avvergingsplikt betyr at du har en plikt til å forhindre alvorlige straffbare handlinger, som vold, drap eller seksuelle overgrep. Dette gjelder alle, uavhengig av taushetsplikt, og innebærer at du må varsle politiet eller andre relevante instanser hvis du har rimelig grunn til å tro at en slik handling vil skje.
Opplysningsplikt, derimot, handler om plikt til å gi informasjon til myndighetene i visse situasjoner, for eksempel til barnevernet hvis et barn er utsatt for omsorgssvikt. Opplysningsplikten gjelder ofte for yrkesgrupper som helsepersonell, lærere og sosialarbeidere, og kan være lovpålagt i spesifikke tilfeller.
Avvergingsplikten handler om å forhindre alvorlige lovbrudd, mens opplysningsplikten handler om å gi informasjon til myndighetene i bestemte situasjoner.
Advokater – har en særlig sterk taushetsplikt overfor sine klienter og kan være fritatt fra opplysningsplikt i saker der det gjelder juridisk rådgivning.
Prester og religiøse ledere – har ofte unntak fra opplysningsplikt når informasjon er gitt under skriftemål eller fortrolig samtale.
Helsepersonell – har taushetsplikt, men har også opplysningsplikt i visse tilfeller, for eksempel ved mistanke om barnemishandling.
Journalister – har kildevern og kan nekte å oppgi informasjon om sine kilder.
Reglene varierer avhengig av lovgivning og kontekst, og det kan være unntak der opplysningsplikten likevel gjelder, for eksempel ved fare for liv og helse. Du kan lese mer om dette i Regjeringens veileder om taushetsplikt og opplysningsplikt.